Hagebord...

For noen år tilbake,sto det et lite,hvitt bord og prydet hagen vår. Ikke så stort..men god plass til to.. ja fire også.Det har blitt dekket med de fineste duker og koselige kopper og kar.. og vært vitne til mang en prat over kaffekoppen...

Vel..nå var det imidlertid begynt å skrante litt..bordplaten sprukket..ødelagte ben...og så en dag bare lå det der ..veltet....hadde tydeligvis sett sine beste dager..

Mannen min og jeg ble..etter nøye vurderinger..enige om at det var absolutt modent for skraphaugen nå. Her må tilføyes at det skal ganske mye til før noe blir kastet her i gården..har nemlig for vane å ta vare på alt mulig..i tilfelle..tilfelle..
Noen som kjenner seg igjen ?

Vel..denne gangen var vi enige om at ingen ting kunne gjøres..så i påvente av en tur med tilhenger til fyllingen,ble bordet slengt nederst i et hjørne i hagen..godt bortgjemt..hvor ingen kan se om det ligger noe skrot...

Der ble det liggende..det gikk både vinter og vår..og vel så det..vi glemte det rett og slett bort...

I løpet av denne tiden var vi i alle fall et par ganger på bossplassen..og vel hjemme husket vi selvfølgelig på hva som fortsatt lå nederst i kroken..

Jeg må innrømme at jeg faktisk ble ganske irritert på mannen min som ikke kunne huske på å få det fjernet..

Han på sin side blåste litt og mente at det var like mye min oppgave å huske på sånt..slik gikk tiden...

Så en dag fikk jeg en ide...hva om vi prøvde å omskape det til noe vakkert..?

Jeg trengte hjelp..og forsiktig luftet jeg det for mannen min ved middagsbordet en dag.

" Du..tror du at du kanskje kunne klare å eh..få til et fint blomsterbord utav det eh..falleferdige ,ødelagte bordet...?"

Han kikket opp..og i et øyeblikk trodde jeg faktisk at han satte middagen i halsen...

"HVA ?.....hva sa du??"

Laaaang pause....
"Var ikke vi enige om at det skrotet skulle kastes ?"

"EH...jo..men du ser at.."
"Jo..men..? nå har jeg i lang tid fått skylden for at det ligger der,så nå skal jeg nå se å få det fjernet..."

Vi gikk ut i hagen..dro det frem..og som den "handyman" mannen min er...var det ikke lenge før han var i gang med å reparere...bygge det om med hønsenetting..selvvanningspotte under..ben å stå på...fyllte det opp med god blomsterjord....og jeg....? jeg flagret avsted til nærmeste hagesenter og handlet de nydeligste blomster til å plante i... Dette er noen år siden,og hver vår gleder jeg meg til å plante i det igjen..det blir aldri likeden..for det er spennende å prøve det ut med forskjellige blomster...

Og en ting må jeg si...jeg er mannen min evig takknemlig for at han glemte å kaste bordet dengang..
Jeg har verdens fineste blomsterbord...syns jeg selv i alle fall...og verdens beste mann... Og bordet... det har fått mangt et beundrende blikk og kommentarer som... "Du....såååå nydelig...!!! Hvor kan man få tak i et sånt blomsterbord ?"

...Vel..det er nok ikke så lett...det finnes bare et eksemplar...